Gudem&Hansen

En liten oppdatering fra meg, og mitt arbeid så langt. Stay tuned. More will appear. Soon.

photoshoot med Linda Serina Jensen.

Model: Oda Asker
makeup og hår: Lars Terje Gudem Hansen
fotograf: Frøydis Wallebek Urbye

Semesteroppgave 2011. 
Model: Stine Raastad
Makeup, hår, styling og kostyme: Lars Terje Gudem Hansen 

La bruden slippe. La sløret falle ned og slepes etter den utvalgte jævlen. Måtte kirkeklokkene ringe for all evighet fordi du har akkurat begått en utrolig kjedelig tabbe. 
Ja det er snart vinter og jeg lage bruder utifra små skyldige mennesker. Er det mildt å si at jeg faktisk hater brude konseptet? Nei. Men en oppgave er en oppgave, og vi fikk våres for å vise til skjønnsminke, hår oppsett, negler og generell styling. Så jeg ringer opp Stine Raastad, får henne til Oslo, setter meg ned kvelden før å syr, og gjør alt på fire timer.

Selve bedømmelsen er ikke akkurat på topp. Perfeksjon er ikke noe for meg. Men i helhet så går det bra nok. Venter stadig på fullstendig resultat. Men utenom det så fikk vi en morsom dag med mye latter og moro. Og med to sjeler som ser litt annerledes på bryllup på hver sin måte, så må resultatet bli en komisk kombinasjon av brud, converse, smil og abligøyer.

enjoy.

Dette er en mørk, og melankolsk periode. Altså det er er jo fortsatt lyst ute. Og sola skinner oftere enn man forventer. Men nå er det mørkt og kveld. Jeg sitter og ser at sesongen er helt gått over i høst. Og jeg er fortsatt like glad.

Med endringene så kommer også nye temaer og oppgaver. Vi har vandret forbi teateret en ukes tid. Og resultatet ble en tydelig aldring av hele klassen. Betraktlig mye. Vi ble grå, hårete og fine i hatt. Morsom periode, som etterlater gode stunder med latter og kommentarer som aldri skal glemmes.

Dette er resultatet av makeup-prøven våres, som er utført av Anna Granström og Vilde Feste. Modeller er Karina Breimo og meg selv.

Som årstiden rask skifter så skifter vi emner gjennom dagene og ukene som går.
La oss ta en titt på oppdateringene siden sist. La meg nå se. En grunnleggende del av makeup er å kunne lure øyet til å se noe som egentlig ikke er der. Men det er vel mer logisk enn hva folk flest tenker. Men iallefall. Vi er i gang med enda mer illustrerende kreasjoner som ender opp i enten et vakkert eller et ufint og grovt utseende. Så om få dager setter vi virkelig igang med spesialeffekter som vil resultere i både falske neser, haker og kanskje noe mer. Jeg velger å håpe. Men før den tid så tar vi turen innom neglene. Og hva kan så litt fettfarger, krempaletter, pudder i hud toner og en dråpe med koagulert blod gjøre med en hånd? Jo akkurat som vist på bildet. Det gjør deg en smule skitten om du vil.

Enjoy.

Meg (øverst) og Karina Breimo (nederst).

Mens luften blir kaldere, sol henger seg lavere og bladene skifter farge så finnes jeg meg selv her i godstolen på en fredag kveld.
Det er godt med en slik frikveld når det trengs. Jeg snakker nå om å ha litt fri fra hverdagen som nå består av hundre prosent skole og rundt en tredve prosent jobb. Som fyller ut en god del av det jeg kaller livet. Men det er nok prosentregning og filosofi for en dag. Men det stemmer sånn cirka. Jeg liker det.
Enda bedre liker jeg den skiftende sesongen. At alt virker så mye klarere. Og etter hva som føltes som førti dager og førti netter med regn, svalte over i to fantastisk dager med full sol og passelig temperatur. Jeg fikk slått til med en klassisk høst handling. Det vil si en god kaffekopp i solen, on the sidewalk in Oslo. Det hører alltid med og er en godt tenkelig måte å bli kjent med sine nye klassekamerater på. Vi prater, ler, drikker og ignorerer klokka sammen. Det er herlig.

Så jeg vil si at det har godt fort nok de siste tre ukene. Men nå kan de roe seg litt ned, for jeg er fullt klar for høst måneden!

Meanwhile at NISS.

Fremheving av globallinjen.

Og fantastiske illustrasjoner i motemagasiner.

Da er jeg i full gang med min utdannelse ved NISS (Nordisk Institutt for Scene og Studio). Om ni måneder blir jeg født på ny som makeupartist. Det er en god følelse. Jeg skal bli god. Enkelt og greit så skal jeg bli best.
Er det ikke kvalmt når folk er sånn? Jeg synes det. Så det er tull. Men jeg ser fremmot et fantastisk og lærerikt år hvor jeg skal få prøve ut mye nytt innenfor et felt jeg allerede er litt kjent med. Dette vil bli en god start.

Vi er 25 nydelig elever i klassen. Og samholdet er allerede på gli. Vi snakker, ler og slenger kunstruktivkritikk mot og til hverandre. Det er slik det skal være. Nå blir vi en liten familie. En "liten" familie, vel å merke.
Og som alle familier så er vi svært glad i gaver. Og på NISS så er hver uke som en liten bit av desember og jul.
Plutselig så dukker det opp enda en del av vårt allerede så utrolig utfyllende makeup-kit. Det er så gøy at du aner ikke.

Men sånn til dette så kommer det her noen forundrende start-up bilder.

Start-kit. Det er allerede kommet inn deler for falsk blod, brynblokking og liner. (For dem som skjønner)



Fredag 2. sept. så blokkerte vi øyebryn og la på nye. (Dette er gjort av Veronica)

Da kan jeg si meg godt fornøyd med mine 7 kvadratmeter. Det er blitt hjemmekoselig for meg her. Og Det er blitt en liten vane å bo her. Nå er det nesten ingenting som gjennstår å ordne. Så jeg kan bare slappe av og vente på at den perfekte stolen skal rulle forbi. Klesstativet er oppe, og teppene er på plass. Radion står på P3 (som alltid) og vinduene slipper inn bra med lys. Dette liker jeg. Nå er jeg klar for å ta verden med storm. Starter med Oslo.

Ettersom tiden flyr og jeg finner meg selv i en egen liten kapsel fylt med vann. Det er vel egentlig ikke realitstisk å leve i en bolle fylt med vann for et menneske, så sier vel egentlig at jeg er i mitt eget sentrum.
Nå er sommeren veldig godt over midtstreken og nye steder skal utforskes.

Så fra lørdag først kommende av så er jeg en beboer av en større by og et nytt strøk. Iallefall for meg.
Det blir en forandring og noe trakter som forhåpentligvis ender godt med kjentfolk, boliger og mye sosial adferd .
Dette kan bli en fantastisk år. Men det må også jobbes for at slikt skal oppnås. Jeg er nå villig til å ta den jobben fatt.

Kanskje vil dette bli en endring i blogg-livet. Det vil i hvertfall bli en stor endring i det virkelige liv. Mitt lille liv. Jeg er så så spent.

Tenke det. Hvem hadde trodd det? Hvordan kan vi se på det? Det utrolige er at Norge har på få timer opplevd å bli terror-angrepet. Ikke til å tro. Selv så satt jeg ved klokken tolv samme dag og skrev om glede og fremtid.
Gleden forsvant i det øyeblikket min far kom raskt inn i stuen og fortalte litt uklart og raskt at det hadde gått av en bombe i Oslo og han fant fort frem kontrollen til tven. Tven som forøvrig ble stående på de to samme kanalene resten av dagen. Det er en merkelig hvordan en helt vanlig dag kan snu på denne måten.
Jeg mener, vi ser offere for krig på nyhetene hver eneste dag. Folk som løper i frykt, skriker og barn som gråter. Lydeffekter fra skytevåpen. Plutselig så skal vi oppleve å høre det samme fra våre landsmenn. Men det rare er at ingen hyler og skriker i gatene. Ingen gråter høyt og nesten ingen roper etter hjelp. Det er ubeskrivelig stille.

Selvfølgelig er det stille. Vi er en halv time ifra politiets vaktskifte. Vi er på et tidspunkt hvor et fåtall av mennekser er på jobb og de få er kanskje kommet seg ut av bygget. Bomben går av og trekker all oppmerksomhet mot sentrum av Tigerstaden. Bare for å legge sjul på at nøyaktig en halvtime senere så trekker en forvirret og sykelig gal mann av på avtrekkeren midt på Utøya. Uten en annen tanke enn på politikken så tar en nærmest hundre liv. En blanding av for det meste ungdommer ikke langt fra min egen alder, yngre tenåringer og noen voksene.

Med tanke på at jeg har kjørt denne veien forbi Utøya opp til flere ganger tidligere i år, så kan jeg ikke tro at dette skjer. For vært femte minutt som går så kommer en liten bit av puslespillet frem. Hva skjedde, hvem sto bak og hvem er offerene. Sinnsykt.

Tjue andre juli to tusen og elleve så slår en politisk ukorrekt mann til i Buskerud og Oslo. Han tar flere liv og ødelegger samtlige byggniger. Er det mulig? Jeg spør ut til alle, er det mulig? Jeg tror det ikke.

Var det ikke sånn at vi gledet oss til så å si alt som små? Jeg kan huske å ha gledet meg noe enormt til bursdager, og da min egen så klart, gledet meg vilt til besøk fra mine eldre søsken og gledet meg noe sinnsykt til julalften.
Nå er det mer glede i en fin dag hvor jeg våkner med et smil, tidlig men ikke for tidlig og uten en eneste vekkerklokka.

Før så var det en selvfølge og gå på skole. Det er nå det enda, men de første ti årene så var det helt klart at skolestart var i kjente trakter på samme dato vært eneste år.
Også kom tidalderen med forrandring. Plutselig så måtte vi bestemme på forhånd, og det fort hvor vi skulle befinne oss neste høst. En høst som kommer om et halvt år, vel å merke. Og etter noen gjenntatte år med dette så må vi sabla meg finne ut hvor og hva vi vil studere også. Hele sikkerheten går i dass, og det er dette vi liker. Av en eller annen merkelig grunn. Eller, jeg liker det iallefall.

Nå ligger gleden til det å få skoleplass, egen bolig er nå et faktum og feriene er ment for jobbing.
Så kort oppsummert så er ingenting som før. Dette kalles jo da å bli "voksen". Jeg er faen meg ikke voksen enda.
Greit, det er små hår på haken min, det er to sifre i alders-tallet mitt og jeg må ta større avgjørelser på egenhånd.
Men er det virkelig nok? Selv så mener jeg at jeg ikke er gammel nok til å ha et politisk ståsted enda engang.
Men det kommer vel med. Blir spennede å se hva for gleder som kommer i fremtiden.

Hold meg oppdatert.